Hva vet du om fyllinger?

bilde av smile tann tannlegene på fornebu

Når en tann rammes av tannråte/hull eller mister en del, vil ofte førstevalget være fylling i tannen. Det finnes ulike fyllingsmaterialer med ulike egenskaper. Her får du oversikt over:

  • amalgam
  • plast- og komposittfylling
  • glassionomer
  • gullfylling
  • porselensfylling

 

Amalgam

Mange av oss har amalgamfyllinger i tennene. Amalgam er et veldig holdbart materiale som motstår stort tyggetrykk. Amalgam er ofte benyttet bakover i munnen der tyggetrykket er høyest. Ulempene med amalgam, er sølvfargen og den er mindre pen enn tannfarget fylling. Har den stått lenge, oksyderer den i overflaten og kan bli nokså svart. Den inneholder ca 50% kvikksølv, samt en blanding av andre metaller som sølv, tinn, kobber og sink. Statens Forurensningstilsyn og Miljødepartementet sørget for et forbud mot videre bruk av amalgam fra 2008, fordi man ønsket redusert utslipp av kvikksølv til naturen. Det er mye spekulasjoner knyttet til amalgamets kvikksølvinnhold og påstått negativ effekt på folks helse. Det er så langt ikke naturvitenskapelig vist at amalgam gir negativ effekt på folks generelle helse, selv om man ser en forbigående økning av kvikksølv i urin og blod ved legging og fjerning av amalgamfyllinger. Materialet er nå uansett ulovlig i Norge, men det er ikke ulovlig å beholde de fyllingene som allerede er lagt. Det er ikke grunnlag for å anta at eksisterende amalgamfyllinger i munnen bidrar til svekket helse.

 

Plast- og komposittfylling

Fun fact: En ferdig herdet plastfylling består av ett eneste kjempemolekyl

En plastfylling består i hovedsak av to komponenter: en plastdel og ørsmå korn av porselen (glass eller kvarts). Porselenet tilfører fyllingen viktige egenskaper, bestemmer fargen på materialet og finnes i mange fargevarianter. Den kan bli svært naturtro, så vi finner fargen som ligger nærmest din naturlige tannfarge. Videre tilfører porselenet fyllingen mekaniske egenskaper, som å gjøre fyllingen mer holdbar og motstandsdyktig mot krefter i bittet. Plastfylling er ikke like holdbar som amalgamfyllinger, men er likevel det som først og fremst har erstattet amalgam. Den holder som regel lengst i små og mellomstore fyllinger og er veldig vanlig å bruke på skader i fortennene. Plast som ikke er herdet er reaktivt og kan fremkalle allergiske reaksjoner. Plastfyllinger festes til tannen ved å bruke en sterk fosforsyre på tannen (37–38%). I løpet av noen sekunder vil syren lage et overflate-relieff og det oppstår trange kanaler inn i overflaten av tannen. Vi pensler så på en bonding. Bondingen er flytende plast som går inn i kanalene og blir liggende som en hinne i bunnen av fyllingen. Den flytende plasten er i prinsippet den samme plastdelen som i fyllingen, men uten tilsatt porselenskorn. Bondingen er mekanisk sett den svakeste delen av fyllingen. Tannlegen blåser den derfor utover tannen for å få en så tynn hinne som mulig. Den stivner når den utsettes for UV-lys (UV=ultrafiolett) i noen sekunder. Vi legger så i selve fyllingsmaterialet, som også herdes med bruk av UV-lys. Fyllingsmaterialet binder seg kjemisk til bondinglaget. Når alt er herdet har du en fylling som er festet inni selve tannen. Den mikroskopiske festemetoden for plastfylling sparer veldig på den originale tannen, i motsetning til den makroskopiske festemotoden til amalgam, da fyllingen måtte være større nede i tannen enn i overflaten, for ikke å falle ut.

bilde av fylling

Fylling: Tannen i midten har en fullanatomisk plastfylling i den bakerste delen

Med fosforsyrebonding og plast kan vi også feste fyllingen på en tilsynelatende rett flate. Tannlegen kan på grunn av plastens festemetode, fjerne mye mindre av den originale tannen enn ved amalgam eller gull, der vi måtte bore for å lage feste. Plastfyllingsmaterialene har blitt bedre de siste årene og vi lager gjerne fullanatomiske, såkalte «usynlige» fyllinger. Disse krever innfarging med andre farger for å lage et fargespill som ligger enda tettere opptil din naturlige tannfarge. De tar lenger tid å lage og kan koste mer enn en standard plastfylling.

Snakk med oss om det!

 

Glassionomer

Glassionomer er en sement som inneholder noe fluor. Rent mekanisk er den ikke så sterk og benyttes derfor i små fyllinger som ikke utsettes for sterkt trykk. Den er ofte førstevalget ved småreparasjoner i kanten av en større fylling, bro eller krone. Den er godt egnet i områder som ikke er så synlige, som tannhalsområdene. Glassionomerfyllingene er tettere i fargen og er ikke like naturtro som plast, men fluorinnholdet beskytter godt mot nye hull i kanten av fyllingen. Den binder seg kjemisk til tannbenet/dentinet i tannen.

 

Gullfylling

Gull som tannfyllingsmateriale var mer brukt for noen tiår siden. Gull er et veldig holdbart fyllingsmateriale. De støpes i dag utenfor munnen av en tanntekniker og limes på plass i tannen ved hjelp av en sement. Gullet som benyttes er en høyverdig gullegering med høy gullandel, et 800-gull. Til sammenligning benyttes mest 585-gull til smykker. Gull har veldig seige og smidbare egenskaper – lett å smi utover til det blir veldig tynt. Gull er  spesielt gunstig hos pasienter som gnisser tenner. Fremstilling av gullfyllinger er ikke regnet for å være besparende for den originale tannsubstansen. For å få den ned på tannen må alle vinkler være åpne for at gullfyllingen, som lages ferdig utenfor munnen, skal kunne tres på plass. Bakteriene ser ikke ut til å være begeistret for å slå seg ned på gulloverflater og det vil også bidra til redusert risiko for hull i kanten av en gullfylling. Det bidrar til at fyllingene varer lenger. Det krever to besøk hos tannlegen for å fremstille et gullinnlegg:

  1. Ved første besøk bores det i tannen og det tas et avtrykk. Avtrykket sendes til en tanntekniker.
  2. Ved andre besøk prøves gullinnlegget på plass og sementeres.

 

Porselensfylling

På samme måte som med gull vil porselensfyllinger lages utenfor munnen hos en tanntekniker. Å fremstille en porselensfylling er heller ikke regnet for å være besparende på den originale tannsubstansen. Noen ganger er imidlertid skadene på en tann såvidt omfattende at det ikke er gunstig med plastfylling og porselensfylling kan da være et godt valg. Fyllingene blir svært naturtro. Det er behov for to besøk hos tannlegen.

  1. Ved første besøk bores det i tannen og tas avtrykk.
  2. Ved neste besøk prøves porselensfyllingen på plass før den festes til tannen med en plastbasert sement. Det benyttes en teknikk med syre-ets og bonding og plastsementen limer fyllingen til tannen.

 

Mer om hull og fyllinger

Når en tann rammes av sykdom – som tannråte/hull – vil tannlegene oftest først legge en fylling i tannen. Etterhvert som tiden går og det oppstår nye hull eller brudd i tannen, blir det gradvis behov for mer avansert terapi. Omsider kan en tann bli så behandlet at trekking av tannen setter det endelige punktum.