Rotfylling

En tann består av to hoveddeler:

  • kronen: den synlige delen over tannkjøttet og
  • roten: delen under tannkjøttet som går inn i kjevebenet der den er festet.

Kronen står opp og er eksponert for bakterier vi har i munnen. Roten skal stå i et miljø uten nærvær av bakterier. Midt inni tannen er det et hulrom der nerven holder til – kalt pulpa.

(Illustrasjon kommer…)

Pulpa kan bli skadet av ulike årsaker. Aller vanligst skades nerven av for store hull som ligger nær eller inn til pulpa. Pulpa kan også skades ved slag mot tannen, alvorlig tanngnissing eller av andre forhold. Når pulpa skades blir det betennelse i vevet. Dette nervevevet er så sårbart at nerven etterhvert vil dø. En død nerve betyr at blodsirkulasjonen i nervevevet har kollapset. Da kommer det bakterier til og gir infeksjon i tannen. Det er fuktig og varmt inne i nervehulen, noe som er ideelt for bakterievekst. En død eller døende nerve må fjernes fra sitt hulrom og erstattes av et fyllingsmateriale, som kalles rotfylling. Formålet med en rotfylling er å lage en bakterietett forsegling så bakterier ikke flytter seg fra munnhulen, videre via røttene og inn i kjevebenet.

Fun-fact: En rotfylling er et alternativ til trekking av tannen.

Hvis det ikke er bakterier i roten på tannen, kan rotfyllingen gjøres ferdig ved ett besøk hos tannlegen. Dersom nerven er død, må bakteriene i tannen fjernes før vi forsegler roten. Da må tannen behandles over minimum to besøk. En tann med levende nerve, har best prognose. Dersom tannlegen forventer at en nerve vil dø, anbefales det å rotfylle før man lager store restaureringer på tannen. Krone eller bro er eksempler på store restaureringer.

 

Rotfylling del 1

Når tannen trenger rotfylling tetter tannlegen eventuelle hull. Det blir først satt bedøvelse, som er nødvendig hvis nerven lever. Så åpner tannlegen tannen inn til nervehulen i kronedelen. Inngangene til nervekanalen(e) lokaliseres og tannlegen setter en klype rundt tannen og trer tannen og klypen gjennom et hull i en gummiduk. Gummiduken sperres opp på en ramme og du har nå fått påsatt en kofferdam.

En kofferdam tjener flere formål:

  • Den isolerer tannen og gjør det mulig å ha kontroll på bakterier, utstyr og kjemikalier som vi bruker.
  • En rotfylling krever nøyaktighet og er litt tidkrevende. Kofferdam vil hjelpe deg med å holde munnen oppe så du ikke blir så sliten i kjevene.

Med nåler går tannlegen ned i kanalen(e) og benytter røntgen og/eller et elektronisk instrument for å bestemme hvor langt ned i roten det skal renses. Dimensjonene på nålene økes til ønsket tykkelse og hulrommet i røttene øker tilsvarende. Det blir hele tiden skylt med væsker som dreper og skyller bort bakterier og nerverester. Når hulrommet har rett størrelse, blir kanalen(e) tørket og det legges inn et bakteriedrepende medikament. Til slutt legges det på en bakterietett fylling på toppen. Du skal nå gå i 10 dager eller mer før neste konsultasjon. Noen ganger er bakteriene så veletablerte og godt organisert at det er vanskelig å bli kvitt dem. Det kan forekomme behov for å skifte bakteriedrepende innlegg flere ganger, før vi forsegler kanalene i roten.

 

Rotfylling del 2

Tannen er nå symptomfri. Vi setter først på kofferdam, fjerner så det bakteriedrepende innlegget og  tørker kanalene. Rotfyllingen lages nå med et materiale som heter guttapercha. Guttapercha er et naturlig forekommende gummimateriale laget av sevjen fra et gummitre. Den limes fast i røttene ved hjelp av en sement. Vi benytter et varmt instrument til å smelte av overskuddsmaterialet som stikker opp i kronedelen av tannen, før vi legger ny bakterietett toppfylling. Tannen er nå ferdig rotfylt.

Fun-fact: Mange jegere og våpenkyndige kjenner til guttapercha. Dette materialet har ofte vært benyttet til pistolskjefter, geværkolber og knivskaft.

Kronen på tannen må også gjøres ferdig. Det kan legges en plastfylling i tannen dersom skaden på kronedelen ikke er for stor, men det anbefales som regel en krone. Grunnen er at en rotfylt tann brekker mye lettere enn en som ikke er rotfylt. En krone omslutter hele tannen og holder tannen samlet og reduserer faren for bruddskader. Det er ikke alle tenner en lykkes i å redde med rotfylling. Tenner kan være behandlingsresistente, roten kan ha små sprekker som ikke er synlige eller nervekanalen kan ha fortetninger som gjør at vi ikke klarer å rense den skikkelig. Det kan også være anatomiske forhold som er til hinder for en god rotfylling. En rotfylt tann kontrolleres vanligvis første gang ett år etter behandlingen ved røntgenbilde.

Rotspissamputasjon-apicectomi

Noen ganger må vi fjerne spissen på en rot ved hjelp av kirurgi. Det skyldes som regel at det står en infeksjon i kjevebenet rundt rotspissen som vi ikke klarer å helbrede ved vanlig rotfylling. Det kan ha utviklet seg en bakteriell sekk rundt rotspissen og denne må fjernes. Roten kappes og en tett fylling legges opp-ned nederst i roten, for å tette mellom tannen og kjevebenet.

 

Mer om rotfylling

Fun fact: Nesten alle tror det gjør veldig vondt å få betennelse i nerven.

De aller fleste nerver får imidlertid både betennelse og dør uten et eneste symptom. De som får kraftige symptomer høres så godt at de forleder folk til å tro at det alltid gjør vondt. De som ikke har smerter snakker ikke like høyt som de som har vondt.

 

Symptomer på nerveskade i tann:

Det aller vanligste er at nerven er syk uten symptomer. Det heller ikke uvanlig at det kan være symptomer. Hos oss utreder vi ofte smertetilstander som skyldes sykdom i nerven. Av symptomer kan nevnes:

  • Biteømhet og/eller berøringsømhet
  • Ømhet ved forsiktig banking på tannen
  • Temperaturfølsomhet på varme og kulde og som henger igjen en tid etter at du fjerner det varme eller kalde
  • Sterke smerter som lindres med isvann
  • Smerter som kommer uprovosert og er vedvarende
  • Tannen føles for høy å tygge på
  • Hevelse